Årstreffet i år var lagt til Straand Hotel, Vrådal i Telemark, og undertegnede tenkte at dette kunne være en fin anledning til å oppleve veiene i området samt å få være med på et Årstreff for første gang. Samtidig ville jeg utfordre meg selv litt, og stilte med utstyr for å bo i telt for anledningen. Sist jeg hadde teltet oppe, var vi to, og litt syd for Bodø, så da kunne jeg jo forsøke å friske opp gamle kunster.
En ting som ikke så mange har, men som jeg har hatt stor glede av, er en 12V kjøleboks som er akkurat passe stor så den passer perfekt på toppen av en Touratec bagasjeboks. Da holder jeg maten og ølet kaldt når jeg kjører, og selv om det ikke skulle være tilgang på strøm der jeg slår leir, holder alt seg kaldt over natta. Og kanskje er det tilgang på strøm på teltplassen?
Jeg kom ikke så tidlig av gårde som jeg hadde planlagt, så da rasket jeg med meg brød og litt ekstra pålegg som jeg kunne spise på en stopp underveis.
Litt trått gikk det i Drammens-området, og veier med midt-deler er heller ikke mine favoritter. Nærmere målet, i Seljord, møtte jeg en kraftig byge, så en stopp under taket på bensinstasjonen, var en fin anledning til å nyte en Soft-is og få på seg regndressen. Jeg følte på litt usikkerhet i de første kurvene på den klissvåte veibanen, men Scorpion Trail II dekkene holdt grepet som alltid. Over fjellet mot målet ble det oppfriskning av serpentin-kjøring. Det var jo en av grunnene til at jeg dro hit, så jeg nøt det. Det var slutt på regnet og jeg kunne svinge inn på Campingplassen. Det var ingen tvil om at jeg hadde kommet riktig. Det var tydelige klubb-bannere og en klynge telt rundt grill og spisebord. Jeg fant meg en plass litt høyere opp, og der var det også strømuttak. Da kunne jeg ha kjøleboksen fast tilkoblet. Jeg gledet meg allerede til en iskald en.

De ble mange BMWer foran hotellet.
Det var ikke langt bort til Hotellet, og det begynte allerede å fylles opp med BMWer på plassen foran. MC Oslo var også på plass med stands og sykler som kunne prøves. Jeg vet flere som prøvde, og har kjøpt....
Selv hadde jeg fylt ut all info på nettet, så innsjekking gikk raskt og greit. Da fikk jeg også vite at man måtte melde seg på «Veteranbåt-sluse-turen», for det var begrenset antall. DET skulle jeg være med på! Det ble raskt fulltegnet, og antallet ble utvidet til det maksimale som båten tålte.
Plassen foran hotellet ble fullere og fullere. Stadig var det kjente og blide fjes å se. Da jeg kom tilbake på teltplassen, var jeg allerede omringet. Det var blitt en liten «telt-by». Spesielt sosialt blir det på en slik plass. Man oppdager andres smarte påfunn og lærer av hverandres løsninger og ideer. Det er mye smart folk har funnet på gjennom årene og det kommer stadig nye produkter på markedet. Flere hadde solide tilhengere etter syklene, og da er det klart at de får med seg det meste, selv om de er to på en sykkel.
Selv har jeg bokser fra Touratech, samt top-boks på 50 liter og store, vanntette bag’er fra Louis. Kjøleboksen passer perfekt på 30-liters-boksen, og da er 40-liters-boksen fri til de vanntette bagene.
Teltet som er et 3-manns HelSport, var i prinsippet stort nok, men da jeg så hva enkelte andre stilte med, følte jeg at det var litt lite. Det kom et skikkelig skybrudd på lørdagen, og jeg krøp inn. Andre kunne da sitte i stoler ved bord, og ha det helt topp samtidig. Mulig det blir større telt neste gang...

Turene som var lagt opp på de neste dagene, var plukket ut med hensyn til det de fleste av klubbenes medlemmer forventer av litt frisk kjøring. Det ble likevel gjort tilpasninger utfra veienes beskaffenhet, føre og vær. Det førte samtidig til at selv om man stilte på samme tur (kort eller lang) to dager på rad, ble opplevelsen forskjellig. Selv fikk jeg en tur til Dalen Hotel første dagen, og dagen etter en tur der vi møtte både Victoria og Henrik Ibsen i slusene. Full pott med andre ord.

Pause ved Dalen Hotell





Etter første dags turer, ble det båttur med M/S Fram i slusene mellom Nisser og Vråvatn. Været var perfekt med sol, blå himmel og lett bris. Rett ved slusa, var det et lite museum som viste historien til slusene og frakt av folk, last og tømmer i vassdraget. Med kapteinens tørrvittige humor og enorme lokalkunnskap, satt latteren løst og stemningen var høy. En god start på kvelden.












Lørdag morgen ble Klubbens Årsmøte avholdt med godt oppmøte.
De som ønsket, kunne delta på hotellets Buffé, som var gedigen men dyr. Andre slappet av i baren, eller samlet seg rundt bål-pannen på teltplassen.
Det var ikke alle som lå i telt på campingplassen. Enkelte valgte hytter og andre hadde leid et helt hus! Et lite hint til eieren, og grill, stoler og bord kom på plass. Dermed ble det et sosialt samlingspunkt lørdagskvelden.
Søndag morgen holdt BTV og hotellets eier en presentasjon av begrepet HUB-Riding. Hvordan det begynte og hvordan det var videreutviklet videre på mange av hotellene som deltar. I korthet går konseptet ut på at man velger ett av hotellene som «hub», og der er det lagt opp ferdige turer som gir turist- og kjøreutbytte. Man velger etter kjøreferdighet og interesser. Det begynte med turer for MC, men har etterhvert blitt utvidet til veteranbiler, sportsbiler og tråsykler. Hotellene har sørget for at bensinstasjoner i nærheten fører bensintyper som passer eldre biler og Mc’er. Vi møtte også et stort antall Vespa 50cc på rally i bakkene opp fra hotellet. Det gikk ikke like bra med alle, og mange ble stående langs veikanten i sprutregnet.
Søndagen var det tid for hjemreise. De tøffeste skulle helt nord i Finnmark og enkelte av dem valgte å dra gjennom Sverige. Selv skulle jeg hjem til «-korset». Kvelden før ble jeg anbefalt av lokalkjente MC-førere å kjøre over Rauland og Rjukan. De mente til og med at det ikke ville ta lenger tid, fordi det ikke var så lave fartsgrenser som andre steder. Uansett fikk jeg en fantastisk tur over fjellet i knallvær. Det ble mange stopp for å ta bilder. Det er det som er unikt med slike arrangementer: Man får råd, idéer, veiledning og nye venner. Det blir flere Årstreff på meg og Mc’n.
JWW, Beijing 17.09.2025.

Det ble også en stopp i Rjukan, der Sam Eyde har satt sine spor.

Legg merke til speilet helt oppe til høyre. Det gir sol på torget store deler av året.